Grønn politikk

Det internasjonale finanssystemet, interbanksystemet, har blitt så stort og liberalisert at det tillater sterkt spekulative kapitalbevegelser som fører til ødeleggende svingninger i valutakurser og utlånsrenter. Dette er en viktig faktor bak ulike økonomiske kriser, herunder u-landenes gjeldskrise.
Miljøpartiet De Grønne mener sentralbankenes mulighet til nasjonale reguleringer er avgjørende for å stabilisere og styrke økonomien, ikke minst i u-land. I 2008 fikk vi en global økonomisk krise. Det kapitalistiske system vaklet på sine leirføtter. I 2011 kom en ny økonomisk krise, primært innen Eurosonen. Utfallet av denne krisen vet vi ikke, den pågår i skrivende stund. Men vi ser allerede nå forferdelige tilstander i land i den sørlige delen av europa. Skulle krisen utvikle seg globalt er jeg redd for at det blir vanskelig å finne ord for å beskrive forholdene.
Vi ser nå svakhetene ved den voldsomme globale handel. De siste tiårene har poltitikken- og dermed demokratiet- gitt fra seg makt på en rekke områder. Rettighetslover har overført makt til domstolene; internasjonale avtaler har overført makt til organer som EU-domstolen og WTO. Det er grenser hvor langt fra dagliglivet et vedtak kan fattes uten å miste legitimitet. Men mest av alt opplever vi at kapitalkreftene har tatt seg langt inn på folkestyrets banehalvdel, under en bølge av økonomisk liberalisme. Den folkevalgte regjeringen i Italia klarte ikke å innfri kravene som eurolandene stillte. De valgte å gå av til fordel for en ny regjering som består av økonomer. Demokrati? Økonomisk diktatur er kanskje en dekkende betegnelse.
Begrepet globalisering rommer mye ulikt. Utveksling av kunnskaper og kultur, og samarbeid om felles problemer, er av det gode; men mye av det som kalles globalisering er imperialisme i ny drakt. Store ressurser kreves for å manøvrere i en global markedsøkonomi, med det resultat at private selskaper får makt som overgår mange stater. Både WTO, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet, EU og lignende frihandelsunioner er primært opprettet for å øke spillerommet for kapitalkreftene i verden. Dette er et alvorlig anslag mot demokratisk politisk styring av samfunnsutviklingen, og kan aldri veies opp av økt produksjon og velferd på enkelte områder. Miljøpartiet  De Grønnes svar på dette er en grønn globalisering, der solidaritet står i sentrum for vår samlede økonomiske politikk. Dette syn deles av mennesker over hele verden. Det resulterte i en grønn politikk som ble utformet som et partiprogram.
Det var i Australia og i New Zealand i 1978 hvor det hele startet. I 1988 ble Miljøpartiet De Grønne grunnlagt i Norge. Tidligere filosof, Arne Ness og fredsforsker Galtung er æresmedlemer av partiet. Miljøpartiet De Grønne har vokst til å bli et stort internasjonalt fora. Fra den spede begynnelsen i Australia og New Zealand i 1978 er det nå over 80 land som har registrert De Grønne som parti.I Europa er det nok det tyske, franske og svenske vi har hørt mest om.Og som er store. Felles for den internasjonale grønne politikken er å sette mennesket i sammenheng.
De fire grunnprinnsipper:
Økologisk visdom
Sosial rettferdighet
Grasrotdemokrati
Ikkevold
Vi ønsker solidaritet med all verdens mennesker, fremtidige generasjoner,dyr, natur og økosystemet.
I praksis
Økonomisk vekst er ikke et mål i seg selv. Det er flere økonomiske indekser en BNP
Per Willy Pedersen
Miljøpartiet De Grønne